Forside › Grillguider › Slik sjekker du grilltemperaturen uten steketermometer

Slik sjekker du grilltemperaturen uten steketermometer

Håndflatemetoden virker, men bare hvis du først har kalibrert den mot din egen grill. Uten det er tallet du leser, bare en gjetning. Her er hvordan jeg bygger meg en skala jeg kan stole på – helt uten steketermometer.

Kort svar

• Hold håndflaten omtrent 10 cm over risten og tell sekunder til du må trekke den bort.
• To til tre sekunder er sterk direkte varme, seks til åtte er middels, og over ti er svak varme.
• Tallene er bare gyldige for din egen grill og din egen høyde over risten.
• Kalibrer mot et termometer én gang, og skriv ned hva du kjente.
• Termometeret i lokket viser luften oppe i lokket, ikke varmen der maten ligger.

Slik gjør du håndflatemetoden

Hold håndflaten flat, med håndbaken ned, omtrent 10 cm over risten. Ikke rør risten. Tell rolig: ett, to, tre – og trekk hånden bort når varmen blir ubehagelig.

Antall sekunder du klarer, er et grovt mål på varmen. Klarer du to til tre sekunder, har du sterk varme til bruning. Klarer du seks til åtte, er du i middelsområdet. Klarer du over ti, er varmen svak nok til at maten kan ligge lenge.

Bruk alltid samme hånd og samme høyde. Flytter du hånden nærmere risten, endrer tallet seg, og skalaen din blir verdiløs.

Metoden sier ingenting om hva som stekes, bare hvor varmt det er. Derfor er den et verktøy for å sjekke at grillen er der du vil, ikke en fasit på hvor lenge maten skal ligge.

Kalibrer mot din egen grill

Håndflatemetoden er personlig. Huden din tåler noe annet enn min, og risten din sitter i en annen høyde. Derfor må du kalibrere den én gang mot noe som måler faktisk temperatur.

Legg et termometer på risten der maten skal ligge, og la det stå i noen minutter til tallet står stille. Gjør håndtesten i det samme øyeblikket, og noter både temperaturen og antall sekunder.

Gjenta ved to eller tre ulike nivåer – for eksempel 150, 200 og 260 °C. Da har du din egen lille tabell, og etter noen kvelder husker du den uten å tenke.

Skriv ned tallene et sted du finner dem igjen. Etter en sesong har du en liste som gjelder den grillen du faktisk bruker, og den er mer verdt enn noen tabell fra nettet.

Hvorfor lokktermometeret lyver

Termometeret i lokket sitter høyt oppe i lokket, ikke der maten ligger. Det måler luften over glørne, og den er ofte 20–30 °C høyere enn temperaturen på risten.

På en kald dag kan forskjellen bli enda større, fordi varmen stiger og samler seg oppe mens risten fortsatt er kjølig. Derfor bør lokktermometeret brukes som pekepinn, ikke som fasit.

Vil du vite temperaturen på risten, må noe ned dit maten faktisk ligger. Det kan være et termometer, eller hånden din – hvis den er kalibrert.

Et lokktermometer er likevel nyttig til å se endringer. Stiger eller synker tallet jevnt, gjør temperaturen på risten sannsynligvis det samme, bare litt lavere. Bruk det til å følge med, ikke til å lese av grader.

Andre tegn du kan lese

Glørnes utseende sier en del. Kull som er dekket av et tynt grått askelag, er klare og gir jevn varme. Kull som fortsatt er svarte med oransje kant, brenner ujevnt og gir høyere topper.

Du kan også dryppe et par vanndråper på risten. Fordamper de momentant med en skarp lyd, er varmen høy. Sprer de seg og putrer, ligger du lavere.

Disse tegnene erstatter ikke kalibreringen, men de bekrefter det håndflaten forteller. Bruker du to tegn samtidig, blir gjetningen ganske god.

På en kulegrill kan du også legge hånden på utsiden av lokket, men det sier bare om det er varmt eller kaldt, ikke hvor mye. Jeg stoler mer på det jeg kjenner over risten.

Når du likevel bør bruke et termometer

Til store stykker kjøtt styrer du etter kjernetemperatur, ikke etter lufttemperaturen. Da trenger du et probetermometer, uansett hvor god håndflaten din er.

Jeg bruker håndmetoden til å sjekke at grillen er i gang, og termometeret til å avgjøre når maten er ferdig. De to svarer på hvert sitt spørsmål.

På en kald og vindfull kveld i Østfold faller temperaturen raskere enn du tror. Da sjekker jeg hånden litt oftere enn ellers, fordi glørne endrer seg fortere enn på en stille sommerdag.

Uansett metode er det en vanesak å sjekke varmen før maten legges på, ikke etter. Er grillen for kald, blir maten liggende og tørke; er den for varm, brenner overflaten før kjernen følger etter.

Vanlige feil

• I flere år stolte jeg på lokktermometeret og trodde grillen holdt 180 °C, mens maten lå på en rist som kanskje var 150 °C. Kyllingen ble aldri ferdig da jeg trodde den skulle.
• Å bruke håndmetoden uten å kalibrere. Tallet føles riktig, men det er en gjetning helt til du har sammenlignet det med en faktisk måling.
• Å måle med hånden rett etter at kullet er tent. Glørne er fortsatt ujevne, og varmen stiger og synker i noen minutter.
• Å skifte hånd eller høyde fra gang til gang, og likevel tro at skalaen fortsatt gjelder.